Det er mange gode restauranter i Lisboa, men her som i andre byer er variasjonen stor både mht pris og kvalitet.Vi har selvsagt bare besøkt noen få. For å spare deg for mulige skuffelser så har vi her tre strålende anbefalinger å komme med. Og da er jo den ovale weekenden berget, selvsagt krydret med litt shopping og kulturelle opplevelser etter eget eller andres ønske. Here it is:

Flor de Laranja– marokkansk mat og stemning på sitt beste i Bairro Alto. Bare 18 sitteplasser og en ansatt, Rabea Esserghini, som lager maten, servere den og er stemningsskaper.

Tore, Rabea og Anne

Bare la henne bestemme – det blir best sånn. Prøv gjerne tangine med lam eller kylling. Og la de magiske kryddersmakene og musikken henfør deg til paradis.Restauranten ble i 2011 kåret av Tripadvisor sine anmeldere til en av de beste i Lisboa uansett kjøkken, og får fortsatt stråelende omtaler.Vi betalte sånn ca 70 euro inkl tips for oss to. Sterk anbefaling. Stengt søndager

Tasca da Esquina i Campo do Ourique området er en av flere restauranter som den kjente portugisiske kokken Vitor Sobral driver. Her serveres små retter tilsvarende tapas, men på portugisisk heter det petiscos. Du kan la kokken servere deg dagens fire, fem eller seks retters meny eller bestille selv fra utvalget. Fantastisk mat og godt vinutvalg.Prøv gjerne rå og marinert klippfisk og tunfiskretten, Autum Salteado. Lite og intimt sted med hyggelig og servicevennlig betjening. Bestill gjerne plass nært kjøkkenet så får du mere atmosfære. Vi betalte ca 75 Euro for oss to for mange små og gode retter og en flaske god Douro vin. Sterk anbefaling.  Stengt søndager.Takk Christian for tipset!

Siste: Mandag 22. oktober 2012 var 22 kjøkkensjefer fra Norge gjester her. Det velger jeg å ta som et kvalitetstegn.

Esperanca er en enkel men meget god italiensk restaurant i Bairro Alto området. Rustikt og hyggelig sted som hver gang vi har vært der er fullt av folk, de fleste en del yngre enn oss. Vi spiste full pakke og jeg fikk den største grappaen  jeg har fått noen gang. Nesten på grensa til uforskammet. Nydelig enkel, god og rett frem italiensk mat, som på de gode italienske i Italia. Både pizza og pasta. Prøv gjerne carpaccio av klippfisk eller tunfisk, svart pasta med reker og og selvsagt en god tiramitsu til dessert. Anbefales. Betalte totalt ca 65 euro for oss to inkl tips.

Generelle tips:

Bestill bord på forhånd så slipper du å bli skuffet.

Bor du sentralt så ta taxi. Den koster ca 40 – 50 kr og så kommer du rett frem.

Tips på restaurant. Jeg betaler mellom 5 og 10 % når jeg er fornøyd. Hvis ikke ingenting eller svært lite.

Jeg kan  garantere gode matopplevelser på alle disse tre stedene. Og så er det i tillegg meget hyggelige steder med hyggelige mennesker som i sum gir dere gode opplevelser. Enjoy!

I dag hadde vi på ny en hyggelig lunsj hos Joaquim på restaurant Fuzeta Tapas. Joaquim og hans familiedrevne restaurant er alltid hyggelig å komme til. I dag syklet vi fra Olhao til Fuzeta, ca 12 km og en times rolig sykling. Joaquim  snakker flytende norsk etter å ha drevet restaurant Tenerife ved Yongstorget i Oslo i mange år. For noen år siden flyttet han og familien tilbake til fødebyen Fuzeta. Han har et stort og godt norsk og portugisisk nettverk og er alltid godt informert om ting og tang.

Vi spiste nydelig tapas og traff hyggelige mennesker. To tidligere fotballspillere fra Olhanenses forrige storhetstid på 60 tallet – Joaquim er også Olhanense fan –  og ikke minst traff vi to hyggelige damer fra Tromsø og Henningsvær som var på sykkeltur fra en gård en av dem eide utenfor Tavira. Vi hadde felles kjente og konkluderte fort med at av og til er verden liten.

Du vet at det er helg når du kjenner lukta av grilla sardiner her i Olhão. Båtene kommer inn lastet med sardiner ofte helt opp til ripa, og forventningsfulle kunder står klar på kaia med bøtter, gjerne på sykkel- eller mopedstyret.

Fylt til ripa med sardiner i Olhao

Her er det ingen fordyrende mellomledd eller elektroniske betalingsterminaler. Rett fra båten og rett i bøtta. Cash and carry! Og så er det hjem å fyre opp grillen, olje og salte fisken, gjerne koke litt poteter, åpne en pils eller skjenke seg en rødvin eller en Vinho Verde og så bare kose seg. Da er livet godt å leve for olhanenserne – og for alle oss andre fiske-elskere. Og man kan glemme finanskrise og økonomiske innsparingstiltak for en stakket stund.

Trenger ikke mye tilbehør!

Da er det bedre å diskutere siste fotballkamp eller forventningene til neste. For på søndag møter byen stolthet Olhanense motstander Nacional i «La Liga» og da må vi selvsagt stille opp. Heia Olhanense og heia TIL – de beste lagan uten tvil!

– Og nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til lunsj i dag.

I begynnelsen av august arrangeres den årlige skalldyrfestivalen i Olhão – Festival do Marisco. Tusenvis av besøkende mesker seg i et rikt utvalg av alt du kan tenke deg av skalldyr. Krabbe, hummer, sjøkreps, reker, scampi, fisk, skjell osv. Det meste er grillet men noe er kokt i kobbergryter og kalles Cataplanas. Her blander man ulike typer skalldyr og noen varianter inneholder også svinekjøtt. Fantastisk  utvalg av ferske kvalitetsvarer i all hovedsak fra Portugal. Og det er konsert med nye artister hver dag, for de som er interessert. Skikkelig folkefest! Vi koste oss stort sammen med Trygve og Marit.

Sjøsalt lages fortsatt på gammelmåten på Algarvekysten. Her fra et anlegg i nærheten av Fuzeta hvor de høster inn salt etter at vannet er dampet ut ved hjelp av solvarmen. Disse

Anne elsker å sykle på de flate sykkelveiene

bassengene kalles salinas og består av et sinnrikt system med bassenger, pumper, kanaler

og små damluker. Sjøvann fylles inn ved høyvann og slippes så videre inn i bassenger hvor solen sørger for at vannet stadig oppnår en økt saltholdighet, frem til det kan høstes inn med gravemaskiner og lastebiler.

Kanskje dette saltet blir sendt til Norge for å lage saltfisk som senere kan bli til klippfisk, og som så eksporteres til Portugal?