Du vet at det er helg når du kjenner lukta av grilla sardiner her i Olhão. Båtene kommer inn lastet med sardiner ofte helt opp til ripa, og forventningsfulle kunder står klar på kaia med bøtter, gjerne på sykkel- eller mopedstyret.

Fylt til ripa med sardiner i Olhao

Her er det ingen fordyrende mellomledd eller elektroniske betalingsterminaler. Rett fra båten og rett i bøtta. Cash and carry! Og så er det hjem å fyre opp grillen, olje og salte fisken, gjerne koke litt poteter, åpne en pils eller skjenke seg en rødvin eller en Vinho Verde og så bare kose seg. Da er livet godt å leve for olhanenserne – og for alle oss andre fiske-elskere. Og man kan glemme finanskrise og økonomiske innsparingstiltak for en stakket stund.

Trenger ikke mye tilbehør!

Da er det bedre å diskutere siste fotballkamp eller forventningene til neste. For på søndag møter byen stolthet Olhanense motstander Nacional i «La Liga» og da må vi selvsagt stille opp. Heia Olhanense og heia TIL – de beste lagan uten tvil!

– Og nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til lunsj i dag.

I begynnelsen av august arrangeres den årlige skalldyrfestivalen i Olhão – Festival do Marisco. Tusenvis av besøkende mesker seg i et rikt utvalg av alt du kan tenke deg av skalldyr. Krabbe, hummer, sjøkreps, reker, scampi, fisk, skjell osv. Det meste er grillet men noe er kokt i kobbergryter og kalles Cataplanas. Her blander man ulike typer skalldyr og noen varianter inneholder også svinekjøtt. Fantastisk  utvalg av ferske kvalitetsvarer i all hovedsak fra Portugal. Og det er konsert med nye artister hver dag, for de som er interessert. Skikkelig folkefest! Vi koste oss stort sammen med Trygve og Marit.

Sjøsalt lages fortsatt på gammelmåten på Algarvekysten. Her fra et anlegg i nærheten av Fuzeta hvor de høster inn salt etter at vannet er dampet ut ved hjelp av solvarmen. Disse

Anne elsker å sykle på de flate sykkelveiene

bassengene kalles salinas og består av et sinnrikt system med bassenger, pumper, kanaler

og små damluker. Sjøvann fylles inn ved høyvann og slippes så videre inn i bassenger hvor solen sørger for at vannet stadig oppnår en økt saltholdighet, frem til det kan høstes inn med gravemaskiner og lastebiler.

Kanskje dette saltet blir sendt til Norge for å lage saltfisk som senere kan bli til klippfisk, og som så eksporteres til Portugal?