I november har vi vært på en ukes rundreise i Andalusia. Vi har vært i området flere ganger før, så vi hadde både planer og forventninger. Ved siden av å se byer og landskap så ønsket vi å snakke med folk, spise god mat (=tapas) og drikke god vin. Og det gjorde vi!

Vi besøkte først venneparet Rolf og Anne Gerd fra Tromsø som har et rekkehus nede ved sjøkanten på et sted like sør for Malaga på Costa del Sol. Her hadde jeg min golf debut på ni hulls bane. Fikk til noen gode slag men forbedringspotensialet er uendelig stort. Artig opplevelse som absolutt frister til gjentakelse. Vi spiste god hjemmelaget mat, drakk god vin og jeg startet dagene med morgenbad. Herlig!

Fra Costa del Sol kjørt vi inn i Andalucia mot Ronda. Vi klatret raskt opp til over 1000 meters høyde og passert på veien flere av de hvite byene, Pueblos Blancos.

Casares i Andalucia

Vi stoppet i flere av dem. De var forskjellige men de var kjennetegnet ved at alle husene var hvite og at de hadde fantastisk beliggenhet ofte på og rundt klippeformasjoner. Lunsjen tok vi i landsbyen Gaucin. Det var søndag og stille i byen. Vi droppet tilfeldigvis inn på den enkle lokale tavernae El Puente. Og det var et lykketreff. Stedet hadde vunnet priser for sine tapasretter og verten var tydelig stolt av det. Fantastiske tapas basert på lokale råvarer. Mørnet svinekjøtt som var kokt lenge (i vin?) smakte himmelsk. For et sted! Det var nesten så vi ble igjen for å spise tapas til kvelds. Anbefales!  Continue reading →

Mitt første møte med Olhão (uttales oljao) var i 2006. Byen virket den gang litt sliten med mange ruiner, skitne gater, løshunder og et industrielt preg. Noen kalte den også for Algarves ”Ugly Duck”. Men vi likte byen og omgivelsene og husprisene var mye lavere enn i Spania. Kort fortalt endte det hele med at tre familier gikk sammen og kjøpte en fireroms ferieleilighet i en ny boligblokk i Avenida 16 Junho, like ved fiskerihavna i Olhão. Siden da har vi vært her både to og tre ganger hvert år, og min kone Anne og jeg bodde her i til sammen tre måneder høsten 2012.

Siden 2006 har byen hatt en meget positiv utvikling, og har i dag ca 42.000 innbyggere. Det er bygget nytt teater, det gamle hospitalet er restaurert og er blitt byens nye bibliotek, det er bygget et nytt kjøpesenter (Ria Shopping) og byen er forskjønnet med flere parker samt oppgraderte bygninger og infrastruktur. Det nye fem stjerners hotellet Real Marina med tilliggende leilighetsbygg vest i byen har også betydd mye, og har vært med på å gi byen et løft som turistby og  bidratt til å bedre byens restaurant- og turisttilbud. Men byen har allikevel beholdt sitt særpreg og er ikke en typisk turistby som andre byer lengre vest på Algarve kysten. Olhão har sjel og rustikk sjarm.

For oss som  “bor” her og selvsagt også for besøkende er det  svært gledelig at byen fremstår som renere og mer velstelt enn tidligere. Byens grønnkledde renholdsdamer gjør en strålende jobb. Byens løse hunder er nå et sjeldnere syn og hundeskit i gatene er det nå langt mindre av. Det samme gjelder for hundeglammet om nettene.

Gammelbyen med sine marokkansk inspirerte hvite kubeformede hus med takterrasser, alle ulike og satt sammen  i labyrintmønster – som en arabisk medina – har absolutt sin sjarm. Og byen blir da også kalt The Cubist Town. Araberne okkuperte Algarve (som kommer fra arabisk Al Gharb) fra det 8. århundre til det 13. århundre. Den første steinbygningen var kirka som ble bygget i 1698. Bygningenes kubistiske stil er således ikke bygget av araberne men ble på 18 og 1900 tallet bygget av lokale folk med inspirasjon og gode kontakt til Nord-Afrika, som er bare 230 km unna.  Denne tilhørigheten kommer også til syne i mattradisjoner, språk og i det lokale kulturlivet. Les mer her.

Byen Olhão (navnet betyr stort øye) er grunnlagt med basis i fiskerivirksomhet tilbake på 1600 tallet og er i dag en av Algarves største fiskerihavner. Byen har flere fiskemottak og fabrikker som blant annet produserer hermetikk basert på sardiner, tunfisk og makrell som fiskes i nærheten. Et kjente varemerke herfra er Manna.  I dag har byen også betydelig og økende aktivitet knyttet til turisme.

Byens storhetstid var på begynnelsen av 1900 tallet. Da hadde byen store inntekter fra fiskerivirksomheten. Det var hele 80 hermetikkfabrikker og mange rike fabrikkeiere. I denne perioden ble det bygget mange flotte hus i Arte Nouveau stil. Mange av disse er dessverre revet eller er dårlig vedlikeholdt. Men går du rundt i gammelbyen og i hovedgata – Avenida da Republica – så ser du flere slike hus med flotte ornamenter, fargerike fliser og nydelige smijerns rekkverk på balkongene. Se historisk film her.

Continue reading →

Etter flere besøk og smakstestinger på portvin i Porto – og andre steder – kommer her et kjapt innføringskurs om portvin.

Portvin lages i hovedsak fra fem av de mest vanlige vindruene fra Dourodalen og må tappes på flaske i Portugal hvis den skal kunne kalles portvin. Vinen inneholder fra 19 – 22 % alkohol og nytes best med en temperatur på 16-18 grader – noen foretrekker dem kjøligere ned mot 12 grader. Portvin er en av de mest lagringssterke viner som fins.

Portvin  ble opprinnelig laget fordi engelskmennene som drev handel med Portugal ønsket en sterkvin som holdt seg godt og som var lett å transportere. For å oppnå dette tilsatte man litt brennevin til vinen for å øke styrken og holdbarheten, noe som ikke må sammenlignes med dagens produksjonsmetode for portvin. Engelske handelsmenn engasjerte seg sterkt i vinproduksjonen på 16 og 1700 tallet og derfor bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn – Croft, Sandeman, Taylor, Offley – og her er til og med et hus med norsk opprinnelse – Wiese og Krohn.

Vi kan dele portvin inn i fire hovedtyper: Ruby, Tawny, White og Rosè. Sistnevnte er en ny portvinsstil som bør drikkes ung og kald. White produseres fra hvite druer etter samme metode som Tawny, drikkes kald og kan blandes f.eks. med tonic.

For meg er portvin mest synonymt  med de røde og smaksrike LBV (Ruby) – og gylne Tawny vinene. Prosessen starter med at druene plukkes i Douro, presses og legges i gjæringstanker. Etter ca 2 dager stoppes gjæringsprosessen ved at det tilsettes  druebrennevin til mosten. En del sprit til fire deler most. Da bevares ca halvparten av druesukkeret, noe som gir den sterke og karakteristiske sødmen i portvinen. Vinen lagres så over vinteren hos produsentene i Douro dalen og transporteres i mars ned til lagerbyggene (lodges) i Porto.

Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.

Jeg må innrømme at det  var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!

Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.

Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe.

Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.

I anledning av at seks tromsøværinger nylig var på tur i Porto og Dourodalen så laget vår egen quizmaster Stein en quiz konkurranse som vi alle lærte meget av og som jeg derfor gjerne deler med våre portugalvenner. Inviter venner og bekjente til mat og vin og del opp i  lag slik at det blir litt sunn og artig konkurranse ut av det. Kanskje et portugisisk lag mot et norsk lag? Lykke til!

1. Hvor mange innbyggere har Portugal i forhold til Norge?
2. Hvor stammer navnet Portugal fra?
3.  Quercus suber er det latinske navnet på en plante som leverer et produkt Portugal er verdens største eksportør av. Hva er det norske navnet på planten?
4. Religionen i området da Portugal oppsto som egen nasjon?
5. Portugal har alltid vært en sjøfartsnasjon, med berømte oppdagere som Henrik sjøfareren, Vasco da Gama, Pedro Cabral, Ferdinand Magellan og Bartolomeu Dias. Hva er sistnevnte kjent for?
6. Hva utløste oppløsningen av det portugisiske koloniriket, og når opphørte det helt å eksistere?
7. Hvilke oversjøiske områder sitter Portugal igjen med i dag?
8. Hvilken side sto Portugal på under 2. verdenskrig?
9. Hva heter Portugals høyeste fjell, og hvor ligger det?
10. Er fastlands-Portugals høyeste fjell høyere eller lavere enn det høyeste i Troms?
11. (Lydklipp med Cesaria Evora http://www.youtube.com/watch?v=ERYY8GJ-i0I) Denne damen er ikke fra Portugal, men synger på portugisisk. Hvorfor det?
12. Musikkformen hennes er udødeliggjort av Siv Jensen. Hva heter den, og i hvilken annen musikkform har den sine røtter?
13. Hva betyr ordet fado?
14. Hvor mange mennesker har portugisisk som morsmål?
15. Hva het Portugals hovedstad i 1820?
16. Hva heter Portugals 3. største by?
17. Portugals nasjonaldag er 25. april, frihetsdagen, dagen da nellikrevolusjonen startet i 1974. Hvorfor har revolusjonen fått det navnet?
18. Hva slags politisk farge har Portugals sittende regjering (i oktober 2013)?
19. En av Portugals tidligere regjeringssjefer sitter nå i en viktigere, internasjonal posisjon. Hvem og hvilken?
20. En portugiser har fått nobelprisen i litteratur. Hvem?
21. Portugals dyreste eksportartikkel heter Cristiano Ronaldo. Hvem er han eksportert til nå?
22. Hva er arbeidsledighetsraten i Portugal (pr 1. kvartal 2013)?
23. Hvilke tre søte (hoved-)vintyper lages i Portugal?
24. Hvilken nasjon i verden spiser mest sjømat pr innbygger?
25. Hvilket fiskeslag står for det største fangstvolumet i Portugals fiskerier?
26. Hvor ligger den lengste veibrua i Europa?
27. Det 10. eldste universitetet i Europa ligger i..?
28. Er abort legalt i Portugal?
29. Når på året foregår okseløpene i Vila Franca de Xira?

Svarene finner du her

Del med andre:

Følgende inspirasjonsinnlegg er skrevet av GU i anledning av at seks “tromsøværinger” skal på tur til Porto og Douro dalen i oktober 2013.

Douroelven, kalt Duero i Spania, er en av de mektigste elvene i Europa. Den strekker seg over 927 km gjennom den iberiske halvøy. Langs 112 km representerer den grensen mellom Spania og Portugal, og fra grensen til Porto renner den i ca 200 km gjennom Dourodalen.  Elva er stor og rolig etter å ha blitt «temmet» av en rekke dammer.

Togreisen innover dalen går for å være en av verdens vakreste togreiser på grunn av landskapet utenfor togvinduene.  Jernbanestasjonene, både i Porto og i dalen, er også vakkert utsmykket med håndmalte veggfliser – azulejos.

Fjellene beskytter dalen fra kjølig og fuktig vær; i nord Serra de Alvo, Serra de Padrela og Serra de Bornes. Mot vest stiger det 1400 meter høye Serra do Marão, som et pålitelig skille for tåke og fuktig vær fra Atlanteren, og til tider, et overskyet Porto.

Landsbyen Pinhao (langt oppe i dalen) sies å være svært sjarmerende.

Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste – Alto Douro Wine Region[1].

Vin
I likhet med Spania, kan Portugals vinhistorie føres tilbake til fønikerne som etablerte seg i den sydlige delen av landet ca 600 år f. kr.  219 f. kr. invaderte romerne landet og etablerte vindyrking så langt nord som i Dourodalen.

Som i de øvrige europeiske land har spesielle vinområder i Portugal opp gjennom tidene skilt seg ut som spesielt velegnet til produksjon av kvalitetsvin. For å unngå svindel har også vinloven i Portugal på et tidlig tidspunkt definert og avgrenset enkelte hovedområder.  Douro var således et av de første distrikter i Europa som ble tildelt en egen appellasjon – for å sikre portvinenes autentisitet.

Ca 40 000 hektar av Dourodalen er beplantet som vinmarker. Omtrent halvparten av det dyrkede arealet er lokalisert i skråninger med en stigning på mer enn 30 prosent. I en tid da menneskelig innblanding ofte er forbundet med ødeleggelse av naturen, skal vi her få oppleve et sted hvor denne innblandingen har gitt et ganske annet resultat.  Mangelen på jord har gjort det nødvendig å skape et landskap som kan bære frukter.  Det mest dominerende kjennetegnet på landskapet er derfor kultiverte terrasser og tusenvis av vinstokker på rekke og rad, til tider i flere hundre meters høyde. Gjennom århundrer har radene som består av utallige lag skifter ispedd litt granitt blitt etablert, med ulike teknikker.

I Douro-regionen er det totalt 3300 vingårder (Quintas). 80 prosent eier mindre enn 0,5 hektar.

Man finner berømte portvinshus som Taylors, Warre og mange andre i de bratte, terrasserte åssidene.  Dalen er mest kjent for portviner (kategorier Ruby, Vintage og Tawny), men også vanlige viner herfra blir mer og mer kjent.  I flg Salvesen i A-magasinet 20.09.13 er Casa Ferreirinha Vinha Grande 2009 (Bestillingsutvalget nr. 9928901) et av polets beste rødvinskjøp.  Noe å tenke på når vi kommer hjem ?

Området er delt inn i følgende tre regioner: Baixo Corgo, Cima Corgo og helt øverst i elveløpet, Douro Superior.  Corgo er navnet på en av bielvene.

• Baixo Corgoer området nedenfor Corgo (ca 14 000 hektar vinmarker).
• Cima Corgoligger ovenfor elva Corgo, og er vel kjent for mange portvinsnavn og billedskjønne Quintas (ca 17 000 hektar).
• Douro Superior ligger lengst oppstrøms og strekker seg til grensen mot Spania (ca 9 000 hektar).

I tillegg til vindruer dyrkes også mandel-, oliven-, sitrus- og fikentrær.

Vakkert – ubeskrivelig – overraskende – spektakulært…..

I flg oppslag på nettet kan vi glede oss ikke bare til vin, men også til en fantastisk vakker dal.  «Dalen er overraskende godt ivaretatt med historiske landsbyer, et fjell-landskap som tar pusten fra deg og mennesker som er så imøtekommende at du aldri har lyst til å dra».  Denne og andre svært maleriske beskrivelser florerer nær sagt på nettet.

(Stjålet fra:  vinofil.no, Villas worldwide, VG, BKWine, Portugal.dk, Lonely Planet, Unesco, A-magasinet)

[1] Wine has been produced by traditional landholders in the Alto Douro region for some 2,000 years. Since the 18th century, its main product, port wine, has been world famous for its quality. This long tradition of viticulture has produced a cultural landscape of outstanding beauty that reflects its technological, social and economic evolution.

Portugals flagg

Dagliglivet i Portugal og i vår by Olhão rusler videre. Men samfunnet og menneskene merkes selvsagt av krisen. Butikker og restauranter stenger. På det nye store kjøpesenteret som ble åpnet her i byen for fem år siden blir det stadig mer ledig areal. Folk har mindre penger og bruker dermed mindre. Usikkerheta om fremtida gjør at folk ønsker å spare penger, noe som forsterker problemene for forretninger og restauranter Omsetninga av boliger er fortsatt på et lavmål. I en boligblokk her i Olhão stod arbeidet lenge stille, og banken måtte overta til slutt. Leilighetene som hittil er solgt er i all hovedsak solgt til utlendinger. Portugiserne sliter med å få lån i banken fordi kravene til egenkapital har økt og de stiller meget strenge krav til låntakerne.

Portugiserne er sindige folk. Men de er urolige for fremtida. Mange anklager politikerne for korrupsjon, dårlig krisehåndtering, og at de har gitt for mye etter for de krav som troikaen stiller. Folk jeg snakker med sier at ingenting vil bli som før og de har ingen tro på politikere som sier at man vil oppnå  konjunkturoppgang fra 2014. Til det oppleves krisen som for fundamental. Andelen av eldre over  65 år øker og er nå på 19%. De fleste av disse lever på minstepensjon som er på 485 euro pr måned. Mange eldre må derfor prioritere hardt og nedprioritere blant annet bruk av helsetjenester. Og når antall barnefødsler pr innbygger er blant de laveste i Europa, så blir det i fremtiden ennå færre verdiskapere versus pensjons- og hjelpemottakere.

Continue reading →

I portugisiske butikker finnes det et stadig større utvalg av ferdig utvannet klippfisk – Bacalhau demolhado. De finnes i forskjellige pakningsstørrelser og du kan også velge hvilke deler av klippfisken du kjøper. Jeg har bl.a. prøvd to typer fra Auchan, Posta tradicional og Lombos, begge av Graudo kvalitet. Forskjellen på disse er at Lombos er bare “indrefilet” av klippfisken mens tradicional er blanding av stykker fra alle deler av fisken. Erfaringene fra bruken av disse stykkene i ulike retter er meget gode og jeg lurer på hvorfor slike pakker ikke selges i Norge.
Jeg er helt sikker på at de ville blitt en suksess.. Og det er jo heller ingen grunn til at de skal være dyrere i Norge enn i Portugal.

Prisene for en to kilos pakke ferdig utvannet tradicional på tilbud var 19 euro, mens to kilo lombo kostet 26 euro. Priser pr august 2012. Det er jo dyrere enn ikke utvannet klippfisk av Graudo kvalitet som koster ca 8-9 euro i butikk i Portugal. Husk her at 1 kilo ikke utvannet blir til ca 1,4 kilo ferdig utvannet klippfisk.

Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal.  Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille um Cimbalino , tilsvarende en bica.

Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.

Se også denne siden med full gjennomgang av de ulike typene kaffe: https://blancavalbuena.com/portuguese-coffee/