Porto har i løpet av de siste årene blitt en svært populær turist destinasjon. Vi besøkte byen første gang i 2005. Byens sentrumsområder – Ribeira og Gaia – har siden da utviklet seg til en turistghetto med souvenir butikker, turist tilpassede barer og restauranter, gatemarkeder og guidede tur tilbud. Mengden turister har eksplodert og det er etter min mening blitt for mange turister på et lite området. Områdene har mistet sin sjarm og identitet. “Tourism is good but to much tourism is bad” er et utsagn som også passer på Porto. Jeg synes det er greit med en kjapp tur til sentrum se på folkelivet og nippe til en portvin, for en “Been there done that” opplevelse.

Men det er mange alternative opplevelser litt utenfor turistløypene i Porto. Byen har flere meget gode matmarkeder og kulturopplevelser som ikke er invadert av masseturismen. Og du trenger heller ikke bo midt i Porto om du ikke vil. Jeg har bodd i Matosinhos like utenfor Porto og har herfra besøkt Porto og andre steder i regionen.

Serralves – kulturelle opplevelser

En av de mest severdige stedene å besøke i Porto er Serralves. Dette er et “kultur kompleks” med museum, en gedigen park, en stor rosa villa (Casa de Serralves) med utstillinger og en botanisk hage. Her kan du bruke både en og to dager og berike deg med ulike kulturelle uttrykk og utstillinger. Selve museet ble åpnet i 1999 og er det nest mest besøkte museet i Portugal. Se mere info om Serralves her.

Casa de Serralves

Vi har opplevd tema utstilling tilegnet tidligere statsminister Mario Soares sitt liv og virke.

Vi var nå i oktober 2025 på en stor utstilling om den fiske arkitekten Alvor Aalto, hans prosjekter, hans livsfilosofi og hans liv som arkitekt frem til hans død i 1976.

Alvar Aalto, arkitekt og designer

Vi var også på en meget interessant utstilling i den rosa villaen av den kjente italienske kunstneren Maurizio Cattelan, kjent for sine satiriske og hyperrealistiske figurer. Verkene er både provoserende, tankevekkende og utfordrer både oss som publikum og kunstnerrollen.

Mathallene – gastronomiske opplevelser

Porto har mange spennende mathaller. Vi har besøkt de største og har fått servert god mat og vin i hovedsak basert på portugisiske råvarer og mattradisjoner. For oss som er spesielt glad i havets delikatesser så gir disse stedene store gastronomiske opplevelse.

Mercado do Bolhão

Mercado do Bolhão er dett opprinnelige gamle grønnsaks-, frukt- og fiskemarkedet som ble etablert i 1839 beliggende sentralt i Porto. Det er nå totalrenovert og ble nyåpnet i 2022. I tillegg til råvarer og suvenirer har markedet i dag flere utsalg av små retter og et godt utvalg av portugisiske drikkevarer. Hyggelig sted som absolutt bør besøkes. Men det kan til tider være svært folksomt.

Mercado Bolhão

Mercado Bom Sucesso

Mercado Bom Sucesso markedet er en mathall og ligger litt opp i sentrum. Mange gode spisesteder med hovedvekt på portugiske mattradisjoner. Hyggelig sted hvor vi har spist flere ganger. Vår favoritt er Leitão do Zé som serverer grilla pattegris med fantastisk godt brød til.

Grilla pattegris og et glass espumante på Leitão do Zé

Mercado Beira-Rio i Vila Nova de Gaia

Mercado Beira-Rio er en mathall beliggende i det travle Gaia området. Her er en masse spisesteder hvor du bestiller mat og spiser den i fellesarealet som ligger i midten av markedet. Her kan være meget fullt og hektisk spesielt i helgene. Vår favoritt her er Bacalhau do Porto med et stort stykke klippfisk loins med stekte poteter, løk, paprika og et glass rødvin. Enjoy!

Mercvado Beira-Rio

Time Out Market Porto

Time Out markedet er et nytt tilbud i Porto Det ble åpnet i 2024 og ligger vegg i vegg med jernbanestasjonen São Bento. Det består av flere utsalgssteder for portugisisk inspirert mat som du bestiller selv og spiser i fellesområdene inne eller ute.

Time Out Market Porto

Mercado Matosinhos

Mercado Matosinhos har landbruksprodukter men er i hovesak et stort fiskemarked. Her finner du også flere gode spisesteder. Vi har kjøpt fisk på markedet og så har vi fått den tilberedt i en av restaurantene. De tar 7 euro pr person for tilberedninga. Hyggelig og livlig stemning. Absolutt en av våre favoritter.

Mercado in Matosinhos

Andre markeder som er mindre og som vi bare så vidt har vært innom er Mercado Ferreira Borges i sentrum bak statuen av Henrik the navigator og mindre enkle markeder med utsalgssteder for mat og vin.

Vi har «gjenoppdaget» byen Matosinhos på en hyggelig førjulstur i november 2024. Ved tidligere opphold i Porto så har vi syklet til byen langs sykkelveien ved bredden av Douro og strandpromenaden. Matosinhos fremstår nå både mer spennende, hyggeligere og større enn det vi husket fra tidligere. Vi foretrekker derfor å bo her og så dra inn på besøk til severdighetene i Porto ved behov. Da kan du enten gå, sykle, ta buss eller bruke Uber.

Matosinhos har ca 175.000 innbyggere og ligger ca 10 km nord for Porto og like sør for den internasjonale flyplassen (Francisco Sa Carneiro). Byen har et stort og flott opparbeidet strandområde med gode bade- og surfe muligheter. I nord er strandområdet preget av en av Europas største industri- og fiskerihavner og en stor cruisehavn. Videre nordover er det nye store strandområder i bydelen Palmeira.

Surfe mulighetene i området er meget gode og det er stor aktivitet På ettermiddagen var det flere hundre surfere ute i vannet. Her er flere surfe skoler og muligheter for privat timer. Jeg stod over denne gangen. Men neste gang 😀

Byen markedsfører seg med at de har verdens beste fisk – Worlds’ Best Fish (WBF), noe som selvsagt er vanskelig for en nordmann å akseptere. Og jeg tror de vil få vanskeligheter med å dokumentere dette! Men de har mye god sjømat. Det skal de ha. Byen har mange gode fiskerestauranter med grilling ute på fortauet.Og på gode dager legger grillosen seg som en ram tåkesky over området.

Hyggelige Cafe Negra i Matosinhos

Men byen har også mange hyggelige kaffe barer, konditorier og et rikt utvalg av restauranter som ikke serverer grilla fisk . En av de mest særprega er Cafe Negra som serverer kaffe, drinker og småretter. Vi falt for pannekakene med yougurt og friske bær. Nam!

Vi bodde på det relativt nye hotellet Four Points by Sheraton midt i byen. Det er et godt hotell med hyggelig betjening og en perfekt beliggenhet i forhold til alt!

Byen har flere nasjonale institusjoner. Blant annet studieretninger fra University of Oporto og arkitektur senteret Casa da Arquitectura. Messeområdet Exponor i Matosinhos sies å være det største i Portugal. Her arrangeres årlige flere store nasjonale og internasjonale messer. I løpet av 30 år har det vært arrangert 870 messer med mere enn 13 millioner besøkende.

Mathallen Mercado i byen er imponerende. Den ble bygget i perioden 1936 til 1946 og inneholder et stort fiskemarked, et stort matmarked og flere restauranter. Vi kjøpte fersk fisk hos en av fiskehandlerne. De preparerte den og leverte den til en av restaurantene som grillet den og serverte den til oss med tilbehør. De tok 7 euro pr pers for grill jobben og det var det verdt. Anbefales!

Ny grilla havabbor

Mercado

Den bereiste forfatteren Erika Fatland har skrevet ny bok, Sjøfareren – En reise gjennom Portugals tapte imperium. (Kagge Forlag 2024). Boken beskriver i fortid og nåtid en reise langs rutene som de store portugisiske oppdagerne gjorde på 1400 og 1500 tallet. Det er en fortelling om eventyrlyst, mot og grusomheter. De gamle portugisiske koloniene er ifølge Fatland forbundet historisk med skipsruter, språk, kultur, byggverk og felles herskere – «De tidligere koloniene er som en hemmelig sammensvergelse.»

Seilasene, krigene og erobringene var mange og imponerende. Nye sjøruter ble utforsket og nytt land ble oppdaget og kolonisert. Da Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498 var dette starten på omfattende erobringer og handelsvirksomhet. Det samme skjedde vestover etter at Pedro Cabral  «oppdaget» Brasil i år 1500.

Portugal hadde en sentral rolle i slavehandelen. Fra 1514 til 1867 ble det sendt TOLV millioner slaver over Atlanterhavet. Portugal sto for halvpartene av denne slavehandelen. Tre av ti slaver døde under reisen og gjennomsnittlig levetid etter ankomst til plantasjene i Amerika var syv-åtte år. Det er en grusom side av Portugals historie.

1500 tallet var portugisernes store århundre. De hadde da monopol på all handel mellom Europa og Asia. Skipene seilte fra Asia til Lisboa fullastet med pepper, nellik, muskat, kanel mm. Og over Atlanterhavet seilte skipene mot vest med fastlenkede slaver, og med gull, sølv og edelsteiner den andre veien. De hadde en stor og innbringende handelsvirksomhet og hadde besatt flere områder i Afrika og Asia.

Brasil ble også viktig for portugiserne. Det store landet med regnskogen i Amazonas og tømmeret herfra ble etterhvert en viktig del av Portugals økonomi. På 1600 tallet kom det som Fatland omtaler som verdenshistoriens første og lengste gullrush. Fire hundre tusen portugisere, 20 % av datidens befolkning i Portugal, dro på gulljakt til Brasil!!

Boken er en vandring mellom fortid og nåtid. Fatland greier med dette grepet å få frem historien og status for landene i dag på en levende og interessant måte. Vi er innom alle de gamle koloniene så som Kapp Verde, Guinea-Bissau, Angola og Mosambik i Afrika, Goa og Macao i Asia og Brasil. Portugal oppga sine siste kolonier i 1975 etter lokale og nasjonale opprør.

Jeg anbefaler boken til alle og spesielt til de som har et forhold til Portugal fra før. De 700 sidene er godt skrevet og gir masse ny og interessant kunnskap, selv om det blir mye å holde rede på etter hvert. Fatland har gjort et imponerende stykke arbeid både mht til studier av historiske kilder og gjennom alle de levende intervjuene med et stort knippe av fargerike personer.

Jeg er meget spent på hvordan denne boken blir mottatt og debattert i Portugal.

Kallenavnet The Navigator til Prince Henrik skulle tilsi at han fikk dette fra en omfattende reise- og utforsknings aktivitet. Det er imidlertid ikke tilfelle. Han hentet navnet sitt fra de mange reisene han sponset til den nye verden, men han reiste lite selv. På norsk blir prinsen kalt Henrik Sjøfareren eller Henrik Navigatør.

Les mere her: Henrik Sjøfareren

Portugiserne elsker å grille fisk og annen sjømat. I sardin sesongen (mai til oktober) siver den litt ramme lukta av grilla sardiner ut fra balkonger og restauranter. Dette er lang og populær tradisjon og den dyrkes fortsatt lidenskapelig, spesielt blant eldre. Restaurantene viser stolt frem sine rike fiskedisker og du kan velge den fisken du vil ha grillet. Og de gjør det enkelt. De bretter ut fisken med hodet på, smører på litt olje på begge sider, salter og så er det rett på grillen. Sardinene grilles som regel usløyd. Serveres oftest bare med en enkel salat med tomat, løk og olje samt litt poteter. Og porsjonene er som oftest rikelige. Skylles ned med husets hvitvin eller rødvin.

Når fisken er fersk så lar de fisken være tilnærmet naturell. Her er jeg helt enig med portugiserne. Ikke så mye dill dall som tar vekk oppmerksomheten fra det gode råstoffet.
Ofte er disse gate restaurantene enkle med plast stoler og ruglete plastbord. Ikke la deg skremme av eksteriøret, men gå bort til disken, sjekk fisken og se også på hva de andre spiser. Det er lov å peke og å bestille det samme. Prisene kan variere mye. Noen priser er pr porsjon og noen oppgis pr kg. Sjekk dette slik at du ikke får deg en ubehagelig overraskelse.

Her er noen av mine favoritter fisker på grillen – portugisisk (engelsk):

• Dourada (Gilt-Head Bream) 
• Robalo (Sea Bass)
• Sardinhas (Sardins)
• Bacalhau (salted cod)
• Pescada (hake) 
• Atum (Tuna) 
• Linguado (Sole) 
• Salmão (Salmon) 
• Corvina (Meagre) 
• Salmonete (Red Mullet)
• Polvo (Octopus)