«Alle»  byer i Portugal har en stort fiskemarked i sin midte. Her i Olhão – en by på ca 40.000 innbyggere – har man et marked på ca 1500 m2 bygget i maurisk (nord afrikansk) bygge stil. Her er et yrende liv hver dag og spesielt på lørdager med hundrevis om ikke tusenvis av kunder.

Markedet har ca 50 flislagte salgsgboder og det byes frem et sted mellom 40 og 50 fiskeslag. Alle ferske og kjølt ned på  et tykt lag av is. Ca 100 fiskehandlere står klar til å filetere og preparere fisken akkurat slik du vil ha den. For portugiserne er glad i fisk i alle varianter , men fisken må være fersk for de liker den naturell og ikke med for mye sauser og krydderier som forstyrrer naturens egen smakssetting.

Besøkende vi har hatt med blir imponert over tilbudet, presentasjonen av fisken og folkelivet, men for den yngre garde så blir det fort for mye fisk og fiskelukt.

Her har Tromsø og andre norske byer med ambisjoner om å etablere fiskehall mye å lære av portugiserne og mye å strekke seg etter.

Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig  romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm.  Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av  det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene  brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.

På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.

Marlon Brando i Gudfaren

Det kraftigste av jordskjelvene med episenter utenfor sørvest kysten av Portugal den 1. november i 1755 er vurdert til å ha hatt en styrke på 9,0 på Richters skala og rystelsene varte i hele 7 minutter. Det er dermed et av de kraftigste jordskjelv som vi kjenner til, world wide. Skjelvene kom på allhelgensdag og mange mennesker var samlet i kirkene. Skjelvene rammet sørlige og midtre Portugal samt i Sør-Spania. I Lisboa er det antatt at 17.000 av 20.000 bygninger kollapset eller ble ødelagt av brann og store tsunamibølger – opptil 15-20 meter høye – som skyllet opp elven Tejo og forsterket katastrofen. Det er antatt at mellom 50.000 og 90.000 av byens ca 270.000 innbyggere omkom. Følgene av skjelvet var enorme for Portugal og satte landet kraftig tilbake både økonomisk, kulturelt og som verdensmakt. I ettertid oppstod det – naturlig nok – en debatt om skjelvet var et naturlig fenomen eller skyldtes guddommelig vrede.

De store jordplatene (tektoniske plater) som forårsaket skjelvet i 1755 er den afrikanske platen som presser seg nordover og den eurasiske som presser seg vestover. I 2011 ble det registrert 2424 skjelv på fastlandet i Portugal og i tilknyttet områder, hvorav bare 16 var merkbare. Dette betegnes som moderat aktivitet. Jordskjelvaktiviteten kan følges med daglige oppdateringer på hjemmesidene til Instituto de Meteorologia,  www.meteo.pt under fanen seismology.

Klikk på kart for mere info

Portugal regnes i dag ikke som et spesielt utsatt jordskjelvområde.  I «earthquake hazard» sammenheng er Portugal og Norge stort sett klassifisert i samme klasse. (ref. Global Seismic Hazard Assessment Project).Den høyeste jordskjelvfaren i Europa finner vi i de sør-østlige deler, f.eks. Hellas, Italia og Romania

Men vi må akseptere at jordskjelv er noe moder jord aldri vil gjøre seg ferdig med, og at ødeleggende jordskjelv vil komme også i fremtiden – også i Portugals nærområde. Men det kan godt være at det først blir om 1000 år. Og litt betryggende kan det jo da være at nye moderne bygninger i dag er bygget for å tåle jordskjelv, inntil et vist nivå. 

Anne ved Douros bredd

Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.

Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.

Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.

Continue reading →

Vi var i Sevilla under den store generalstreiken (Huelga General) den 14. november. Streiken var en koordinert aksjon i Spania og Portugal med sympatistreiker over hele Europa (men ikke i Norge!).

Folket marsjerer i gaten i Sevilla

Gatene var fylt av hundretusener av mennesker som protesterte mot nedskjæringer av sosiale ytelser og pensjoner, privatisering  og forverring av arbeidsvilkårene.De streikende gikk hardt ut mot bankene, Troikan og Tyskland. Mange portugisere mener at tyskerne utnytter krisen og at det er tyskerne som opp gjennom årene har tjent mest penger på de store infrastrukturprosjektene i regionen. Se denne filmen (5 min) som oppsummerer noen av disse synspunktene.

Merkel ikke populær

Filmen ble forbudt vist på tysk TV i forkant av Merkel sitt seks timers besøk i Lisboa den 12.11..

Alle minibanker i sentrum ble teipet over med klisterlapper og teip og noen ble også ødelagte. Men ellers i Sevilla gikk streiken relativt rolig for seg.

Flere var uenige i streiken og mente den var unødvendig og ikke hadde noen effekt annet enn å skade landenes økonomi ytterligere. Og streiken skaper selvsagt ikke flere arbeidsplasser eller øker nasjonalproduktet. Men streiken er viktig for å uttrykke misnøye og frustrasjon og for å vise at man ikke er alene men står sammen. For det er selvsagt også en kamp om fordeling av byrder, penger og makt.

Streiketogene gjennom gatene med de store historiske byggverkene illustrerer jo nettopp at ingenting er varig. Både Spania og Portugal har tidligere opplevd storhetstider og perioder med fattigdom og nød. Og  det vi ser i dag er at regionen er i krise, en krise som kan komme til å vare i flere tiår og som jeg tror vil endre regionen.

Ecovia er en fantastisk sykkelvei som går langs Algarvekysten helt fra spanskegrensen i øst og til europas vestligste punkt Sagres. Den er 214 km lang og går delvis på egne opparbeidede sykkelveier nede i våtmarksområdene, i nasjonalparken Rio Formosa og delvis på offentlig vei. Den er stort sett sammenhengende og bra merket. Men noen steder har man ikke blitt enig med grunneierne og da må man være våken og løsningsorientert. Vi har måttet bruke jernbanelinja samt et par små jernbanebruer mellom Olhão og Fuzeta. Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂

Sykkelruten anbefales på det varmeste-  men ikke når det er som varmest. Kan tas i etapper og man kan sykle en vei og ta toget tilbake til der man eventuelt bor. Vi sykler ofte fra Olhão til Tavira som er 28 km, spiser lunsj der og tar toget hjem. Se hjemmesiden for kart og mere informasjon – på portugisisk – bruk google translate: http://www.ecoviasalgarve.org/

Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig.Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!

Og så tenkte jeg mens jeg satt der at dette kanskje kan være en løsning på lus problematikken i norsk lakseoppdrett? Kanskje jeg skulle søke patent. Men obs

 – nå er det for sent.

Nå i starten på oktober så er det lite liv på strendene på øyene utenfor Olhão  Badevaktene og strandkafeene har pakket sammen og det har også den store hopen av turister. Og badebåtene har gått over til vinterruter.

Anne og Tore bader ved Armona (Foto: Kaja)

Jeg mener at september og også oktober er de beste månedene på Algarve kysten, i alle fall på den østlige delen der vi holder til. Har også gode erfaringer i november, men da er det mere værmessig ustabilt. Mindre folk, behagelig temperatur og lavere priser. Både Ryanair og Norwegian flyr ennå til Faro. Og passer ikke det så flyr man til Lisboa og tar toget til Algarve, koster 28 euro på 1. klasse. Sjekk avgangstider mm  her. Nydelig reise som ikke tar mer enn ca 3,5 timer. Vær velkommen!

I går var vi på Cohen konsert i Pavilhão Atlântico sammen med ca 12.000 andre fans.  Og gamlingen på 78 år holdt på i over 3 timer inkludert en liten pause. Et utsøkt og samspilt band på seks medlemmer pluss de tre engledamene i koret ga oss en fantastisk konsert.

Cohen live

Konserten er en del av Cohen sin Europa turne  i 2012 som han kaller Old Ideas. Vi storkoste oss og taket løftet seg nærmest på slutten da han avsluttet med I’m Your Man, Hallejuhah og Take this Waltz. En ydmyk verdensartist som sammen med sitt band og korister ga oss en meget god konsert og en uforglemmelig opplevelse. Kanskje vi sees igjen.

Og  arenaen var storslått. Byggets form minnet sterkt om skissen til gullegg planene i Tromsø. Se mer info på Pavilhão Atlântico.

Det er mange gode restauranter i Lisboa, men her som i andre byer er variasjonen stor både mht pris og kvalitet.Vi har selvsagt bare besøkt noen få. For å spare deg for mulige skuffelser så har vi her tre strålende anbefalinger å komme med. Og da er jo den ovale weekenden berget, selvsagt krydret med litt shopping og kulturelle opplevelser etter eget eller andres ønske. Here it is:

Flor de Laranja– marokkansk mat og stemning på sitt beste i Bairro Alto. Bare 18 sitteplasser og en ansatt, Rabea Esserghini, som lager maten, servere den og er stemningsskaper.

Tore, Rabea og Anne

Bare la henne bestemme – det blir best sånn. Prøv gjerne tangine med lam eller kylling. Og la de magiske kryddersmakene og musikken henfør deg til paradis.Restauranten ble i 2011 kåret av Tripadvisor sine anmeldere til en av de beste i Lisboa uansett kjøkken, og får fortsatt stråelende omtaler.Vi betalte sånn ca 70 euro inkl tips for oss to. Sterk anbefaling. Stengt søndager

Tasca da Esquina i Campo do Ourique området er en av flere restauranter som den kjente portugisiske kokken Vitor Sobral driver. Her serveres små retter tilsvarende tapas, men på portugisisk heter det petiscos. Du kan la kokken servere deg dagens fire, fem eller seks retters meny eller bestille selv fra utvalget. Fantastisk mat og godt vinutvalg.Prøv gjerne rå og marinert klippfisk og tunfiskretten, Autum Salteado. Lite og intimt sted med hyggelig og servicevennlig betjening. Bestill gjerne plass nært kjøkkenet så får du mere atmosfære. Vi betalte ca 75 Euro for oss to for mange små og gode retter og en flaske god Douro vin. Sterk anbefaling.  Stengt søndager.Takk Christian for tipset!

Siste: Mandag 22. oktober 2012 var 22 kjøkkensjefer fra Norge gjester her. Det velger jeg å ta som et kvalitetstegn.

Esperanca er en enkel men meget god italiensk restaurant i Bairro Alto området. Rustikt og hyggelig sted som hver gang vi har vært der er fullt av folk, de fleste en del yngre enn oss. Vi spiste full pakke og jeg fikk den største grappaen  jeg har fått noen gang. Nesten på grensa til uforskammet. Nydelig enkel, god og rett frem italiensk mat, som på de gode italienske i Italia. Både pizza og pasta. Prøv gjerne carpaccio av klippfisk eller tunfisk, svart pasta med reker og og selvsagt en god tiramitsu til dessert. Anbefales. Betalte totalt ca 65 euro for oss to inkl tips.

Generelle tips:

Bestill bord på forhånd så slipper du å bli skuffet.

Bor du sentralt så ta taxi. Den koster ca 40 – 50 kr og så kommer du rett frem.

Tips på restaurant. Jeg betaler mellom 5 og 10 % når jeg er fornøyd. Hvis ikke ingenting eller svært lite.

Jeg kan  garantere gode matopplevelser på alle disse tre stedene. Og så er det i tillegg meget hyggelige steder med hyggelige mennesker som i sum gir dere gode opplevelser. Enjoy!