Portugals flagg

Dagliglivet i Portugal og i vår by Olhão rusler videre. Men samfunnet og menneskene merkes selvsagt av krisen. Butikker og restauranter stenger. På det nye store kjøpesenteret som ble åpnet her i byen for fem år siden blir det stadig mer ledig areal. Folk har mindre penger og bruker dermed mindre. Usikkerheta om fremtida gjør at folk ønsker å spare penger, noe som forsterker problemene for forretninger og restauranter Omsetninga av boliger er fortsatt på et lavmål. I en boligblokk her i Olhão stod arbeidet lenge stille, og banken måtte overta til slutt. Leilighetene som hittil er solgt er i all hovedsak solgt til utlendinger. Portugiserne sliter med å få lån i banken fordi kravene til egenkapital har økt og de stiller meget strenge krav til låntakerne.

Portugiserne er sindige folk. Men de er urolige for fremtida. Mange anklager politikerne for korrupsjon, dårlig krisehåndtering, og at de har gitt for mye etter for de krav som troikaen stiller. Folk jeg snakker med sier at ingenting vil bli som før og de har ingen tro på politikere som sier at man vil oppnå  konjunkturoppgang fra 2014. Til det oppleves krisen som for fundamental. Andelen av eldre over  65 år øker og er nå på 19%. De fleste av disse lever på minstepensjon som er på 485 euro pr måned. Mange eldre må derfor prioritere hardt og nedprioritere blant annet bruk av helsetjenester. Og når antall barnefødsler pr innbygger er blant de laveste i Europa, så blir det i fremtiden ennå færre verdiskapere versus pensjons- og hjelpemottakere.

Continue reading →

I portugisiske butikker finnes det et stadig større utvalg av ferdig utvannet klippfisk – Bacalhau demolhado. De finnes i forskjellige pakningsstørrelser og du kan også velge hvilke deler av klippfisken du kjøper. Jeg har bl.a. prøvd to typer fra Auchan, Posta tradicional og Lombos, begge av Graudo kvalitet. Forskjellen på disse er at Lombos er bare “indrefilet” av klippfisken mens tradicional er blanding av stykker fra alle deler av fisken. Erfaringene fra bruken av disse stykkene i ulike retter er meget gode og jeg lurer på hvorfor slike pakker ikke selges i Norge.
Jeg er helt sikker på at de ville blitt en suksess.. Og det er jo heller ingen grunn til at de skal være dyrere i Norge enn i Portugal.

Prisene for en to kilos pakke ferdig utvannet tradicional på tilbud var 19 euro, mens to kilo lombo kostet 26 euro. Priser pr august 2012. Det er jo dyrere enn ikke utvannet klippfisk av Graudo kvalitet som koster ca 8-9 euro i butikk i Portugal. Husk her at 1 kilo ikke utvannet blir til ca 1,4 kilo ferdig utvannet klippfisk.

Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal.  Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille um Cimbalino , tilsvarende en bica.

Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.

Se også denne siden med full gjennomgang av de ulike typene kaffe: https://blancavalbuena.com/portuguese-coffee/

«Alle»  byer i Portugal har en stort fiskemarked i sin midte. Her i Olhão – en by på ca 40.000 innbyggere – har man et marked på ca 1500 m2 bygget i maurisk (nord afrikansk) bygge stil. Her er et yrende liv hver dag og spesielt på lørdager med hundrevis om ikke tusenvis av kunder.

Markedet har ca 50 flislagte salgsgboder og det byes frem et sted mellom 40 og 50 fiskeslag. Alle ferske og kjølt ned på  et tykt lag av is. Ca 100 fiskehandlere står klar til å filetere og preparere fisken akkurat slik du vil ha den. For portugiserne er glad i fisk i alle varianter , men fisken må være fersk for de liker den naturell og ikke med for mye sauser og krydderier som forstyrrer naturens egen smakssetting.

Besøkende vi har hatt med blir imponert over tilbudet, presentasjonen av fisken og folkelivet, men for den yngre garde så blir det fort for mye fisk og fiskelukt.

Her har Tromsø og andre norske byer med ambisjoner om å etablere fiskehall mye å lære av portugiserne og mye å strekke seg etter.

Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig  romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm.  Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av  det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene  brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.

På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.

Marlon Brando i Gudfaren

Det kraftigste av jordskjelvene med episenter utenfor sørvest kysten av Portugal den 1. november i 1755 er vurdert til å ha hatt en styrke på 9,0 på Richters skala og rystelsene varte i hele 7 minutter. Det er dermed et av de kraftigste jordskjelv som vi kjenner til, world wide. Skjelvene kom på allhelgensdag og mange mennesker var samlet i kirkene. Skjelvene rammet sørlige og midtre Portugal samt i Sør-Spania. I Lisboa er det antatt at 17.000 av 20.000 bygninger kollapset eller ble ødelagt av brann og store tsunamibølger – opptil 15-20 meter høye – som skyllet opp elven Tejo og forsterket katastrofen. Det er antatt at mellom 50.000 og 90.000 av byens ca 270.000 innbyggere omkom. Følgene av skjelvet var enorme for Portugal og satte landet kraftig tilbake både økonomisk, kulturelt og som verdensmakt. I ettertid oppstod det – naturlig nok – en debatt om skjelvet var et naturlig fenomen eller skyldtes guddommelig vrede.

De store jordplatene (tektoniske plater) som forårsaket skjelvet i 1755 er den afrikanske platen som presser seg nordover og den eurasiske som presser seg vestover. I 2011 ble det registrert 2424 skjelv på fastlandet i Portugal og i tilknyttet områder, hvorav bare 16 var merkbare. Dette betegnes som moderat aktivitet. Jordskjelvaktiviteten kan følges med daglige oppdateringer på hjemmesidene til Instituto de Meteorologia,  www.meteo.pt under fanen seismology.

Klikk på kart for mere info

Portugal regnes i dag ikke som et spesielt utsatt jordskjelvområde.  I «earthquake hazard» sammenheng er Portugal og Norge stort sett klassifisert i samme klasse. (ref. Global Seismic Hazard Assessment Project).Den høyeste jordskjelvfaren i Europa finner vi i de sør-østlige deler, f.eks. Hellas, Italia og Romania

Men vi må akseptere at jordskjelv er noe moder jord aldri vil gjøre seg ferdig med, og at ødeleggende jordskjelv vil komme også i fremtiden – også i Portugals nærområde. Men det kan godt være at det først blir om 1000 år. Og litt betryggende kan det jo da være at nye moderne bygninger i dag er bygget for å tåle jordskjelv, inntil et vist nivå. 

Anne ved Douros bredd

Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.

Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.

Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.

Continue reading →

Vi var i Sevilla under den store generalstreiken (Huelga General) den 14. november. Streiken var en koordinert aksjon i Spania og Portugal med sympatistreiker over hele Europa (men ikke i Norge!).

Folket marsjerer i gaten i Sevilla

Gatene var fylt av hundretusener av mennesker som protesterte mot nedskjæringer av sosiale ytelser og pensjoner, privatisering  og forverring av arbeidsvilkårene.De streikende gikk hardt ut mot bankene, Troikan og Tyskland. Mange portugisere mener at tyskerne utnytter krisen og at det er tyskerne som opp gjennom årene har tjent mest penger på de store infrastrukturprosjektene i regionen. Se denne filmen (5 min) som oppsummerer noen av disse synspunktene.

Merkel ikke populær

Filmen ble forbudt vist på tysk TV i forkant av Merkel sitt seks timers besøk i Lisboa den 12.11..

Alle minibanker i sentrum ble teipet over med klisterlapper og teip og noen ble også ødelagte. Men ellers i Sevilla gikk streiken relativt rolig for seg.

Flere var uenige i streiken og mente den var unødvendig og ikke hadde noen effekt annet enn å skade landenes økonomi ytterligere. Og streiken skaper selvsagt ikke flere arbeidsplasser eller øker nasjonalproduktet. Men streiken er viktig for å uttrykke misnøye og frustrasjon og for å vise at man ikke er alene men står sammen. For det er selvsagt også en kamp om fordeling av byrder, penger og makt.

Streiketogene gjennom gatene med de store historiske byggverkene illustrerer jo nettopp at ingenting er varig. Både Spania og Portugal har tidligere opplevd storhetstider og perioder med fattigdom og nød. Og  det vi ser i dag er at regionen er i krise, en krise som kan komme til å vare i flere tiår og som jeg tror vil endre regionen.

Ecovia er en fantastisk sykkelvei som går langs Algarvekysten helt fra spanskegrensen i øst og til europas vestligste punkt Sagres. Den er 214 km lang og går delvis på egne opparbeidede sykkelveier nede i våtmarksområdene, i nasjonalparken Rio Formosa og delvis på offentlig vei. Den er stort sett sammenhengende og bra merket. Men noen steder har man ikke blitt enig med grunneierne og da må man være våken og løsningsorientert. Vi har måttet bruke jernbanelinja samt et par små jernbanebruer mellom Olhão og Fuzeta. Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂

Sykkelruten anbefales på det varmeste-  men ikke når det er som varmest. Kan tas i etapper og man kan sykle en vei og ta toget tilbake til der man eventuelt bor. Vi sykler ofte fra Olhão til Tavira som er 28 km, spiser lunsj der og tar toget hjem. Se hjemmesiden for kart og mere informasjon – på portugisisk – bruk google translate: http://www.ecoviasalgarve.org/

Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig.Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!

Og så tenkte jeg mens jeg satt der at dette kanskje kan være en løsning på lus problematikken i norsk lakseoppdrett? Kanskje jeg skulle søke patent. Men obs

 – nå er det for sent.